Kurt Maflin

I dag starter Euro Tour 4, eller Paul Hunter Classic som de fleste kaller turneringen. Dette er en veldig spennende turnering for oss, for det er ikke bare Kurt som representerer Norge, men 3 andre fra Oslo Snooker er også med. Vi skal følge turneringen her.

Paul Hunter (1978-2006)

De fleste som har følgt med på snooker kjenner til historien til Paul Hunter. En meget talentfull, ung spiller, som dessverre fikk kreft, og døde etter kort tid. Som 12-åring var Hunter sett på som et fantastisk talent. Han debuterte som profesjonell som 16-åring. I 2001 vann Hunter Masters, og etablerte seg i toppen av rankingen.

I perioden 2001-2004 plasserte Hunter seg i toppen av flere turneringer. I tillegg til tre seiere i Masters har han vunnet Welsh Open to ganger og British Open en gang. Hunter var rangert som nummer 4 i verden i 2004/2005 sesongen. I 2005 ble Hunter diagnosert med kreft, og selv om han spilte noen turneringer tok det ikke lang tid før han døde av sykdommen i 2006.

I 2004 vann Hunter Fürth German Open, første gang turneringen ble arrangert. Etter at Hunter døde ble denne turneringen omdøpt til Paul Hunter Classic i hans minne.

Paul Hunter Classic 2013

I år er det altså 4 som representerer Oslo Snooker som deltar i turneringen. Kurt Maflin, som ikke trenger noen introduksjon, spiller i 1. runde på lørdag 24. I tillegg stiller Anita Maflin, Christopher Watts og David Frew i kvalifiseringen.
Du kan lese mer om de på profilene på Oslosnooker.no.

I 1. runde i kvalifiseringen tapte dessverre Anita sin kamp 2-4.

Aldri har Kurt hatt en større mulighet til å nå et VM enn nå. Etter en litt treg start på sesongen har Kurt bare spilt bedre og bedre, og resultatene har også kommet. Det kan virke som Kurt endelig har fått litt flyt.

Der han tidligere har tapt på hill-hill, har han i år hatt marginene mer med seg.  Dette så vi sist i PTC finals i Galway der Kurt vant 3 jevne matcher og kunne ”sope” inn en god slump penger og viktige rankingpoeng for sin 3 plass. Kvalifiseringa til snooker-VM i Sheffield er allerede godt i gang. Mandag 08.04 skal Kurt i aksjon mot Craig Steadman. MERK TIDEN: 11.00 første sesjon og 20.00 andre sesjon.

Eventyret i Galway

Kurt spilte aldri på sitt beste i Galway, men han var (som regel) solid når han fikk sjansen på åpne bord. I kvartfinalen mot Ben Woollaston så vi at Kurt også kan avgjøre matcher når presset er som mest og det koker under vesten. Den røde han rulla inn i midt fra kortvantet på hill-hill når alle de røde lå perfekt ute på bordet, var episk og viser hva denne ”Oslogutten” er lagd av. 🙂  At han holder nervene i sjakk og lager en partivinnende 60 + serie i samme inning, står det virkelig respekt av og noe som blir lagd merke til i snookerverdenen.  Dette var tross alt den viktigste matchen Kurt noen gang har spilt (i hvertfall rent økonomisk). At det ble ”whitewash” mot Ding dagen etter bryr vi oss lite om. Kurt hadde uansett bevist at han nå er klar for å ta enda et nytt steg mot verdenstoppen i verdens flotteste idrett.

Så hva kan vi forvente i VM–kvalik?

Etter Kurts fremragende innsatt i Galway er han nå på 66 plass på verdensrankingen. Ettersom Stephen Hendry (lagt opp) og Stephen Lee (suspendert) er borte, er Kurt 64 seeda inn i turneringen. Dette betyr at Kurt slipper første kvalifiseringsrunde og trenger ”bare” vinne tre matcher for å komme igjennom nåløyet. Foruten Steadman må Kurt slå 6 ganger verdensmester Steve Davis og verdensmester fra 2002 Peter Ebdon. Ikke akkurat en ”walk in the park” med andre ord.

Når det gjelder Steadman (rank.81) har Kurt kun møtt han en gang tidligere. I VM-kvalik 2005. Her tapte Kurt 10-9. Steadman må likevel finne seg i å være underdog mot Kurt i år, men slik standarten er på main tour nå, så vil nok dette bli en jevn batalje.

The Nugget

Vinner Kurt, står Steve Davis klar i tredje runde. Davis faller jevnt og trutt på rankingen, men har bare gått ned 3 plasser foreløpig denne sesongen (rank. 51) Med sin rutine og sitt eminente taktiske spill er ikke akkurat Davis en drømmemotstander for Kurt. Det er ingen hemmelighet at Kurt liker å spille en åpen og rask snooker. Håper han (eventuelt) får muligheten til å spille sitt spill mot Davis. Da skal Kurt score langt høyere enn Davis.

Davis og Maflin har møttes 3 ganger tidligere hvor Maflin har vunnet 2. Siste møte var i siste kvalikrunde før Welsh Open. Her var gamlefar Davis skikkelig på hugget og spilte ut Kurt etter noter. Partiene ble som regel ”scrappy” og det var tydelig at Kurt ble oppgitt når han hver gang mista posisjon etter å ha ”gått i packen”. Når i tillegg Davis gang på gang snookret Kurt mot slutten av partiene, ble det en tungt. En skikkelig slitsom match der Davis profilerte med sin rutine og ”matchplay” egenskaper. Det be til slutt 4-2 til legenden Davis.

Ebbo

Hvis Maflin klarer å overvinne både Steadman og Davis står Peter Ebdon (rank. 31) klar i siste kvalikrunde. Ebdon og Maflin har møttes 2 ganger tidligere, med en seier hver. Sist møte i PTC 4 i fjor vant Kurt 4-3 etter å ha laget to centuries!

Å møte ”grinderen” Ebdon i siste kvalikkrunde før et verdensmesterskap er vel noe av det siste en snookerspiller kan ønske seg. Det finnes vel knapt en idrettsutøver med mer fighting-egenskaper enn ”crazy” Ebdon.  Dette viste han til gangs i fjorårets China Open der han presset Maguire til bristepunktet i en vanvittig seig batalje som varte i utrolig 7 timer og 28 minutter. Ebdon vant tilslutt ”decideren”. Finalen var best av 19 noe som for øvrig er den samme distansen som spilles i alle kvalifiseringsrundene til VM.

Med Ebdon vet man aldri hva man får. Han kan spille utrolig tregt og ultra-defensivt / negativ snooker og han kan gå for noen vanvittige ville langputter for så å renske bordet. Av og til spiller han ikke så tregt som ryktet tilsier heller. En underlig skrue som varierer vanvittig i prestasjonene. For de som så første runde av årets China Open, mellom Ebdon og Campbell  kan man jo lure på hvorfor Ebdon fortsatt er ranka som en topp 32 spiller. Det var rett og slett elendig snooker noe Ebdon som den gentlemannen han er, beklaget i etterkant. Hvis Ebdon imidlertid har dagen, har han vist gang på gang at selv de beste må ”bite i filten.”

Da gjenstår det bare å ønske ”the kid” lykke til med årets VM-kvalik! Du har bevist for alle at du har nivået inne. Det gjenstår bare å få det ut når det gjelder som mest! Trondheim Snooker ønsker deg lykke til!

NB:  147-serien venter du med å lage til hovedturneringa starter i the Crucible 20 april.

4 medlemmer av Trondheim Snooker reiste til Berlin, sammen med medlemmer fra Sarpsborg Snooker og Oslo Snooker. Målet med reisen var Tempodromen, og German Masters. Der skulle Kurt Maflin representere Norge ved bordet, og vi skulle representere Norge fra tribunene. Til tross for mye sykdom ble turen en suksess, og gav mersmak til flere proff-turneringer. En utenlandstur med snooker-turnering blir kanskje et fast innslag på kalenderen for Trondheim Snooker.

Les mer om opplevelsen, og se noen bilder her.

Endelig: Berlin

Turen startet ikke så veldig bra, med 3 influensa-rammede medlemmer (en ble ikke med på turen) var det heller dårlig stemning på flyturen til Berlin. Feberen var høg for meg og Roger, men bedret seg heldigvis i løpet av første dagen. Vi hadde gledet oss lenge til turen, så når det nærmet seg første kveld med snooker ble formen raskt bedre.

Arena for German Masters er Tempodrom, en veldig imponerende bygning som vi syns fungerte perfekt for snooker. Ellers er det konserter og lignende som vanligvis blir holdt her, og arena tar rundt 3000 tilskuere. For turneringen er gulvet tatt opp, så det er bare plass til 1500 tilskuere, og tyskerne møtte gjerne opp. Snooker er populært i Tyskland, mye takket være German Masters. De tyske tilskuerne er derimot ikke så kunnskapsrike innen snooker, noe som får spillere og dommere til å heve øyebrynene.

Tyske tilskuere

Det er tydelig at tyskerne vil ha det gøy på snookerturnering, for de jubler og klapper mer en jeg er vandt til. De bråker også dessverre mer enn man er vandt til fra England. De er flinke til å skru av mobiltelefonen og ikke blitze med kameraene, og det er jo ikke noen sin feil at man må hoste av og til, men at de skal gå frem og tilbake er plagsomt. Når som helst reiser noen seg og går bråkete ut av salen, for å komme tilbake med en ny øl 5 min senere. Spillerne ble flere ganger forstyrret av dette, og måtte avbryte støt. Dommerene sa selvsagt fra, men det så ikke ut til å hjelpe.

Det jo ikke noe galt i å være engasjert, og ville klappe for gode støt, men det er ikke vanlig å klappe for hver senket kule eller vellykket safe-støt. Derfor ble det litt mye klapping, spesielt siden det var 5 bord i aktivitet. Tyskerne var også store tilhengere av flukes, og når en kule endret retning flere ganger, og tilfeldigvis havnet i en lomme ble det stor jubel. Spillerne beklaget seg, og så undrende rundt seg på publikum.

Det ble også tydlig hvorfor det tyske ordet Schadenfreude er i bruk i resten av verden. Når en vanskelig snooker ble lagd, eller noen var uheldig gikk det en latter gjennom publikum. Hvis en spiller bommet en snooker, og ble lagt tilbake ville dette også føre til latter i salen.

Kurt Maflin

Men feber stopper ikke Trondheim Snooker fra å støtte Kurt Maflin i hans første kamp. Her møter han Xiao Guodong, og slår han 5 – 4.  Kurt er i verdensklasse når han er på sitt beste, men snooker er slik at det er vanskelig å være på topp hele tiden. De som kommer langt i turneringene klarer å være på topp lenger enn de andre.

I neste kamp møter Kurt Michael Holt. Holt er en topp-30 spiller, og er en vanskelig motstander. Kurt starter i god form, og tar to raske partier. Deretter tar Holt kontroll på kampen, og vinner til slutt 5 – 3. Det er forsatt veldig sterkt av Kurt å komme til siste 16 i German Masters, og vi håper å se han i flere sluttspill snart! Kurt møter selveste Steve Davis under Welsh Open allerede 8 feb.

Sluttord

Finalen i German Masters blir spilt i skrivende stund, og jeg skal bare gjøre ferdig denne artikkelen, så skal jeg se ferdig finalen. Å være publikum på en snookerturnering er en helt spesiell opplevelse. Man snakker om stemningen på en fotballkamp, og det er en like sterk, men annerledes stemning under en snookerkamp. Stillheten, og lyden av kulene er magisk. Publikum følger nøye med, og responderer på spillet på bordet.

Jeg vet at vi i Trondheim Snooker kommer til å dra på flere turneringer. Det er et bra sosialt arrangement, og jeg tror mange flere vil bli med nå som de kan se og høre hvor bra det faktisk er. Berlin og London er ikke langt unna, og jeg vet at Sheffield frister når det nærmer seg VM. Håper å se flere nordmenn på kommende turneringer.