Ukategorisert

Den 23-24 februar samlet 16 staute karer (dessverre ingen damer) seg i Norges fineste snookerkjeller for å kjempe om heder, ære og “bragging-rights”. I tillegg skulle den gjeve 6 reds pokalen deles ut, for første gang i Trondheim Snookers historie. Her er en oppsummering av noe av dramatikken som utspant seg.

Kort om 6 reds formatet:

6 reds ble i sin tid, med vekslende hell, innført for å gjøre snooker’n mer seervennlig der ideen var at partiene skulle bli jevnere og partitiden synke. Dette skulle igjen føre til mer action og spennende matcher. Konseptet går kort og godt ut på at man fjerner 9 røde baller fra “kaka” slik at bare 6 av de opprinnelige 15 røde ballene er igjen. Reglene under spillets gang er i utgangspunktet helt like som vanlig snooker, med et stort unntak: Ved alle feil gis det ball i hand til motstander over hele bordet.

Da turneringen ble køet i gang lørdag morgen, var det tydelig å spore en hvis nervøsitet blant spillerne ettersom få hadde spilt mye 6 reds før. Alle skjønte fort at det å “foule” kunne bli veldig skjebnesvangert. Det var tydelig at her gjaldt det å tenke ”safety first”. Etter hvert som spillerne ble varme fant også kulene lettere vegen til hullene og turneringsleder Roger, som for øvrig gjorde en utmerket jobb, kunne fornøyd konstatere at vi lå langt foran spilleskjemaet. Det ble bestemt at kvartfinalene kunne spilles lørdag ettermiddag og ikke søndag morgen som først planlagt.

I kvartfinale 1 skulle Nikolai og Johann møtes. Dette var Johanns første kvartfinale. Det var likevel ingen bombe at nettopp denne spilleren gikk videre fra sin pulje med tanke på hans utvikling de siste månedene. -En snookergal nordlending som vi er glade for å ha i klubben. I kvartfinalen mot den mer rutinerte Nikolai var det likevel enveiskjøring. ”Niko” vant fortjent 4-0 og viste fryktinngytende form…

I kvartfinale 2 møttes ringreven Matin og turneringsleder Roger. Vi som var til stedet under trekningen minnes Matins muntre reaksjon da Rogers navn kom opp av hatten: I’m gonna beat you! Roger kunne ikke annet enn å koste på seg et selvsikkert smil. Et smil han fort måtte tørke av seg etter å ha tapt fortjent 4-1! Rognans store sønn skulle heller ikke denne gang få heve trofeet over hodet! Det kommer flere sjanser Roger!

I kvartfinale 3 møtte undertegnede Knut G. Det ble en jevn match der vårt eldste snookermedlem viste prov på gode nerver og gode putter på de kulørte. Det var derfor med stor lettelse undertegnede kunne heve køa over hodet når siste svart var senket til 4-2 seier. I ettertid kom det fram opplysninger om at gamlefar Knut hadde med vilje spilt litt dårlige safer mot slutten av matchen for at bursdagsbarnet ikke skulle bli lei seg på sin 32 årsdag. Denne saken er fortsatt under opprulling. 🙂

I kvartfinale 4 møttes forhåndsfavoritt John og Espen E. Espen hadde i sin siste gruppespillsmatch, med minst mulig margin slått ut Joakim og var nå klar for sin første kvartfinale. Well done Espen! I denne matchen ble han dessverre veid og funnet for lett. ”Den lille Paninien med den silkemyke køføringa” hamret på og gav seg ikke før ”whitewashen” var et faktum. Vårt over gjennomsnittlige snookergale medlem fra Malvik måtte derfor tusle hele den lange vegen hjem med bøyd hodet… 😉

Søndag morgen:

Fire (fortsatt ganske staute) karer skulle nå gjøre opp om 6reds- tittelen anno 2013.

I semifinalen 1 møttes Nikolai og Matin. Denne matchen fikk dessverre undertegnede ikke sett, da han selv spilte semifinale 2 samtidig. Av scoren å dømme ble dette en jevn batalje der til slutt Nikolai trakk det lengste strået og vant 5-4. ”Niko” var dermed klar for sin første finale som snookerspiller. Trondheim Snooker gratulerer. Det viser at all treningen du gjør gir resultater!

I semifinale 2 møttes John og undertegnede. Dette ble en høydramatisk match der momentet svingte fram og tilbake. Første parti satte John standarden med å lage et pent 20 break etter åpningsstøtet, for så å spille en safe. Undertegnede spiller så en god safe, John svarer med en sinnsyk lang rød (på Roger bordet) og lager et nytt 20 break. Frame over. Å tape et parti uten å ha fått muligheten til å gå for en ball hører til sjeldenhetene i Norge og viser hvor godt ”Paninien” kan spille når køføringa sitter. De påfølgende partiene ble ikke like velspilte som åpningspartiet selv om det kom et 20 break i ny og ned. Ingen av spillerne klarte å tilrive seg mer enn ett parti’s ledelse og det lå lenge i kortene at det måtte en ”decider” til for å kunne utpeke finalist nr.2. På stillingen 4-4 (hill-hill) kommer John raskt opp i en 20 poengs ledelse. Når tilslutt kun blå,rosa og svart er igjen på bordet er ledelsen skrumpet inn til 8 poeng. Undertegnede spiller en meget god safe ”pre” bak svart. John må gå i to vant, og forløper. Undertegnede trenger dermed kun blå og rosa, som begge ligger fint ute på bordet. Dette viser seg likevel å være for vanskelig for den langveisfarende Totningen som spiller seg bort etter å ha puttet blå ball! John putter sikkert rosa og svart og kan gjøre seg klar for nok en finale. Denne gangen mot Nikolai.

Finale:

Finalen mellom John og Nikolai bar preg av at begge spillerne var slitne og det ble naturlig nok lenge mellom seriene. Nikolai kom tidlig opp i en to parti ledelse og lenge lå det en liten sensasjon i luften. Rutinen og ”matchplay” egenskapene til John kom imidlertid til sin rett da han på sedvanlig vis hentet opp motstanders ledelse og kunne ”surfe” inn til en 6-4 seier, uten det helt store spillet. Trofeet havnet dermed hos ”Paninien” som allerede har peishylla full. Vi andre får ligge i hardtrening og prøve å kopiere Johns fokus og vinnervilje. Det er ikke tilfeldig at John vinner så mange av Trondheim Snookers turneringer. Å klare å vinne jevne matcher, selv når spillet ikke sitter 100%, er en viktig egenskap. Det er heller ikke tilfeldig at John også denne gangen klarer å vinne partier der han trenger snookers. (Vant et parti mot undertegnede der han trengte to snookers med fire baller igjen på bordet…)

Trondheim snooker ønsker å takke alle som deltok på 6-reds turneringen for en flott snookerhelg! En spesiell takk til gutta fra Arna snooker, Svein Gustav og Simen (stilte i egne Arna snooker T-skjorter) som hadde tatt den lange turen over fjellet. Det viser at det gror i snookernorge!